Tolkeloven
Tolkeloven har to hovedformål etter § 1.
- For det første skal den bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjenester for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.
- For det andre skal den bidra til at tolker holder et forsvarlig faglig nivå.
I henhold til tolkeloven har offentlige organer plikt til å benytte kvalifisert tolk.
En kvalifisert tolk er en tolk som er registrert i Nasjonalt tolkeregister, et innsynsregister som eies og driftes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor.
Tolkene i registeret har formelle kvalifikasjoner fra godkjente utdanningsinstitusjoner, og er delt inn i fem kategorier hvor tolker i kategori A er de høyest kvalifiserte.
Kategori A: Statsautorisasjon og bachelorgrad
Kategori B: Bachelorgrad eller statsautorisasjon og grunnemne (30 studiepoeng)
Kategori C: Statsautorisasjon
Kategori D: Grunnemne, 30 studiepoeng tolking i offentlig sektor
Kategori E: Tospråktesten og kurs (TAO) eller statsautorisert
translatør/fagoversetter og kurs (TAO)
Loven inneholder også bestemmelser som medfører plikt til å benytte tolk.
Tolkeloven gjelder for alle offentlige organer som bestiller og benytter tolk. Som offentlig organ regnes organer som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten, samt private som utfører tjenester på vegne av det offentlige.
Se lovdata.no for forskriften til tolkeloven. og tolkeloven i sin helhet.